Mittelspitzen - Tidligere og nå
av Irmgard Fischer (mulig skrevet i 2000)

Den har alltid vært der, Mittelspitzen. Det var nok urformen av våre spisshunder, den mest utbredte form hos befolkningen. De fantes selvfølgelig både større og mindre, styrt av anvendelse eller tilfeldige paringer. Oppdrett sånn som vi kjenner det i dag fantes ikke. Spisshundrasen bestod, var robust, nøysom, brukbar til nesten alt og det kom fra tid til annen prakteksemplarer etter nutidens standard.

Dessuten fantes mange forskellige farver som vi ikke kjenner lengere. Siden 1899 har Verein für Deutche Spitze tatt seg av oppdrett og utstilling. Størrelsesinndelingen ble lempligt håndtert, enten ble Mittelspitzen annsett for å være Klein- eller Gross-spitz, avhengig av skulderhøyde. Mange kleinspitzer var dengang kraftigere enn de er i dag, Grosspitzer delvis mindre, tilsvarende Mittelspitzer etter dagens standard.

Allerede i 1927 søkte LG-Westfalen om å få Mittel-størrelsen anerkjent. Det lykkedes ikke, det skyltes nok de kjære pengene. Dengang fikk vinnerhundene pengepremier, så det ville simpelthen bli for dyrt. Det kom jevnlig andre forsøk fra engasjerte Spitz-venner, men det var en lang vei.

Da oppdelingen og oppdrett foregikk ut fra størrelse, oppstod fra 28 til 40 cm en størrelse ”Nichts” (ingenting). Sånn var det også i DDR og det ble ved med å være på den måten. I begge deler av Tyskland var det meget kjedelig, mange gode kraftige hunder gikk tapt for avlen.

Begynnelsen

I 1969 ble middel-størrelsen tillatt i BRD (Vesttyskland). Det kan vi takke en håndfull engasjerte mennesker for. Maksimumstørrelsen ble fastsatt til 36 cm, idealmålet 32 cm. Det fantes altså stadigvekk et ”hull” på 4 cm, men det var til å leve med. Idag er idealhøyden 2 cm høyere, altså 34 cm, hvilket også er realistisk. De tillatte farver var de samme som hos Kleinspitzerne, men man krevede komplett Premolar-antall liksom hos Grossspitz. Endelig kunne de store Kleinspitzer bli omregistrert, utstillt og brukt i avl. Nesten alle våre Mittelspitzer har Kleinspitzforeldre eller besteforeldre. Naturligvis blir det så senere født mindre spitzer som kan omregistreres tilbake til Kleinspitz-klassen. Desverre kan man ikke se størrelsen på våres stamtavler. Kun insidere det fordi man kan huske forfedrene. Det overføres problemer med Premolar feil fra Kleinspitzen til Mittelspitzen. Desverre vet de omregistrerte Kleinspitzer ikke selv at de nu er blitt til Mittelspitzer og at de derfor skal ha alle tenner, det samme gjelder for deres avkom.

Etter tilblivelsen av en selvstendig spitz-variant i 1969 kom det ingen kull. Først i 1973 kom et kull med fem sorte valper hos kennel ”v. Hohen Bohl” eiet av Fritz Blankenhorn i Dettingen/Teck. Han var far til oppdretteren Kurt Blankenhorn, kennel ”v. Lenninger Tal”.

Derutover kom et hvitt kull med fem valper hos kennel ”v. Gabriela”. Disse navn dukker ikke opp igjen senere. Det samme året kom også to gråe valper hos kennel ”Stammer Höhe”. Tilsynelatende fortsatte denne oppdretter heller ikke.

I 1974 kom det ingen kull.

I 1975 kom det fire kull med 14 sorte valper. Her dukket en kennel opp som fortsatt finnes. Kennel ”v. Hanauer Land” eiet av familien Metger.

I 1976 kom det to kull med 14 sorte valper. En hvit tispe ble importert fra DDR, ”Sindi v. D. Warte”. Da man på daværende tidspunkt ikke kunne handle på tvers av grensen, er det uvisst hvordan det lot seg gjøre og hvor det ble av tispen senere, da hun ikke dukker opp igen. En orange tispe blir registreret. Også en hvit tispe (fra Holland) blir registreret, ”Corrie”, stammor til oppdrett hos Christel Overbeck, kennel ”v. Wold”. ”Corrie” finnes i stamtavlen hos mange hvite Mittelspitzer, også min. Hun nedarvet god fertilitet, hun var en god mor, gode fødsler og god størrelse. I hennes første kuld i 1977 var det en hannhund som ble registreret som Grosspitz, ”Amor v. Wold”. Han ble brukt i avl og finnes fortsatt i gamle stamtavler. Hannhunden ”Loriot v. Wold” ble veldig berømt. Han stammet fra Fru Overbeck´s oppdrett av Kleinspitz og ble omregistreret. Han finnes overalt i stamtavler, men i ettertid veldig langt tilbake. Han var sin tids høyest premierete Mittelspitz og ekteparet Lüger i Bochum var meget stolte av ham.

I 1978 ble det registreret et kull med fem sorte valper og et kull med tre hvite valper.

I 1979 ble det kun utstillet 15 mittelspitzer.

I 1985 ble 57 dyr utstillet, men avlen ble ved med å være sparsom som i de tidligere år. Men det ble født brune valper, tre kull med ni valper.

I 1994 kom det største antall kull: 18 kull med 71 valper i fargene hvite (37), sort, brun, grå og andre farver. Dette kull-antall er ikke overgått i 1999.

I 1997 kom det syv kull med 29 valper, hvite (15), sort (7), brun (2), i registret finnes to kull med 8 valper, hvite. På utstillinger ble 177 Mittelspitzer vurdert, derav 36 på jubileumsutstillingen i Stuttgart.

Fremtidsutsikt

Antallet av kull er for tiden lavt, sorte og andre farver mangler. Her skulle det finnes oppdrettere som forbereder seg godt og holder ut. Sorte, brune, grå og orange hvalper er vanskelig å finne. Hvite finnes inn imellem i stort antall. Det ville være godt hvis det stod i valpelisten om det finnes en større hvalp i et kull. I øyeblikket må kjøpere ringe til alle Kleinspitzoppdrettere og spørre om det er tilfellet. Antallet av hvalper i et kull er ofte overraskende lavt. Gjennomsnittet på ca 4 valper per kull oppnås kun på grunn av avvikende kull på syv eller flere hvalper og disse kull oppfattes som mirakler. På grunn av størrelsen kan Mittelspitzer få flere valper. Det er viktig ikke kun å oppdrette etter utstillingsskjønnheter, faren for det er stor i øyeblikket. I hvertfall er det press på resultater. Kun fantastiske skønnheter får oppmerksomhet. Bevegelser, fruktbarhet, morsinstinkt og temperament inklusive intelligens må ikke bli glemt.

Dessuten er det ikke kun våre hunder som er gode, det finnes også gode dyr av gammel type utenfor kennelklubben som vi godt kan bruke. Det er for stor fare for at avlsbasen blir for liten. Her burde det åpnes opp og ihvertfall ikke lage flere restriktioner for registrerte hunder. Ellers vil ingen være klar til å bruke disse viktige dyr. Dyrene i våres nabolander har også ofte våre hunder i linjene.